Uber i Norge?

Uber er en svært omtalt delingstjeneste i Norge. Det er stadig flere diskusjoner om det skal være lov i Norge eller ikke, og den største ”ulempen” ved å innføre Uber er at det vil bli en for stor konkurranse mot Taxi selskapene i Norge. I dag er det kun Uber black som er tilgjengelig for oss å bruke. Dette er en tjeneste som tilbyr finere biler, men til en litt dyrere pris. For å trekke inn litt teori fra tidligere forelesninger har vi hørt mye om førerløse biler og andre kjøretøy. Og, Uber var en av de som var først ute med å teste selvkjørende biler. Noe som resulterte i at en fotgjenger ble drept. Både på grunn av at passasjeren/ føreren ikke fulgte med på veien, men også fordi at bremsesystemet var deaktivert. Noe som kan skape frykt blant befolkningen med tanke på at dette er noe som er en realitet i relativt nær fremtid.

Personlig hadde jeg ønsket at Uber hadde blitt lovlig igjen. Taxi er generelt dyrt og det blir spesielt mye brukt i helgene. Hadde Uber vært lov i Norge hadde det hjulpet mange fordi det koster mindre enn vanlig taxi. På en annen side kan jeg se hvorfor det ikke er lov fordi det vil være en for stor konkurranse mot de vanlige taxi selskapene. I utlandet har også Uber utviklet en tjeneste som heter Uber eats, som er et lignende konsept som Foodora, som henter maten fra restauranten du velger og kjører maten hjem til deg. Ved å kunne lovlig gjøre Uber igjen så vil det kunne stabiliserer konkurransen når det gjelder transport og samtidig vil Uber komme med andre tjenester som vil være positivt. Men, den største fordelen er at det vil være et billigere alternativt for de som ikke ønsker å bruke så mye penger samtidig som at det er en mer effektiv betaling. En annen fordel vil også være at passasjeren vil kunne rangere sjåføren slik at andre kan se på omtaler fra andre som har hatt samme sjåføren tidligere. Jeg tror at det kun vil være positivt å få Uber til å bli en lovlig delingstjeneste. Ikke bare vil det være et billigere alternativt, det vil også føre til at de vanlige taxiene blir nødt til å senke prisene sine for å kunne opprettholde konkurransen. På en annen side er det garantert at du vil få en taxi når du bestiller den dersom du ringer. Jeg har opplevd flere ganger at jeg trenger en Uber relativt fort, men sjåføren er for langt unna. Eller at sjåføren avslutter kjøreturen og en ny kommer, og slik kan det fortsette.

Det har vært mye snakk i mediene om hvordan regjeringen skal klare å få Uber til å bli lovlig. Både FRP, KRF, Venstre og Høyre er svært positive til at Uber skal bli lovlig, men har fått kritikk for at det tar for lang tid. Men både FRP og Høyre har begge gitt positive signaler om at de ønsker å legge til rette for at de nye delingsøkonomi selskapene finner sin plass i Norge og at de er åpne for reguleringsendringer.

TV2 skrev en artikkel i 2018 om at Uber og andre aktører må inn for å kunne gi drosjenæringen konkurranse. Dette vil senke drosjeprisene og øke fortjeneste.  Et dilemma som kommer opp i denne artikkelen er at det nevnes at taxinæringen har høy prosent når det gjelder tomkjøring. Dette fører til høye priser og mer forurensing.

Kilder:

https://www.tv2.no/nyheter/9933145/
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rBPXA/krf-og-venstre-kan-redde-uber-i-storbyene https://www.tv2.no/a/9934661/



Viral vekst, increasing returns og nettverkseffekter

Hva er viral vekst?
I dagens samfunn hører vi ofte om nyheter, videoer eller hendelser som går viralt. Dette kan vi beskrive som at det er noe som blir populært og blir fort spredd gjennom flere ledd. Vi ser ofte på nyhetssider overskrifter hvor overskriften er at ”dette går viralt”.  Utgangspunktet for at det skal bli en viral vekst handler om at vi dobler antall brukere i hvert ledd.

Viral vekst, nettverkseffekter og increasing returns:

Vi har over gått gjennom hva viral vekst er. Og før vi ser på sammenhengen ønsker jeg å forklare hva nettverkseffekter og increasing returns er. Increasing returns skaper et incentiv for å etablere globale tjenester. Dette er fordi gjennomsnittskostnadene ved å yte tjenestene synker med antall brukere så lenge grensekostnaden, eller kostnaden ved å tilby tjenesten til en bruker til, er tilnærmet null. Increasing returns gjør det dermed lønnsomt for tilbydere å vokse mye, siden digitale tjenester ofte har lave variable driftskostnader. Når tjenestene selges til en fast pris og kostnadene bare i svært liten grad av avhengig av antall solgte enheter, vil fortjenesten bli høyere og høyere, fordi gjennomsnittskostnadene synker med antall brukere. Nettverkseffekter oppstår når hver ny bruker av en tjeneste eller vare skaper verdi for eksisterende brukere av varen eller tjenesten. Nettverkseffektene skaper en positiv forsterkende spiral ved at antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser mye raskere enn antall deltakere. Her vil det typisk oppstå naturlige monopoler.   

Typiske tjenester som dette er for eksempel Finn. Dette er en tilgjengelig tjeneste for alle hvor det ikke vil koste noe for Finn å betjene en kunde til, altså grensekostnaden er tilnærmet null. Derfor kan også tjenesten skaleres opp med svært lave kostnader, selv om en må investere i ekstra kapasitet for å betjene veksten. For å se det på en litt annen side kan vi se for oss en klasse hvor det skal begynne en ny elev. I motsetning til Finn, så vil ikke dette være en lav kostnad for skolen. Det vil koste de ekstra å kun betjene én ekstra elev.


Kilder:

https://estudie.no/nettverkseffekter/

http://www.krokan.com/arne/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi. 2.utg. Cappelen Damm Akademisk

Selvkjørende biler?

Da er aller første forelesning i digital økonomi over. Og, jeg må si at jeg er veldig imponert. Mye av dagens forelesning tok utgangspunkt i den teknologiske utviklingen vi står ovenfor og hva vi kan forvente oss i fremtiden. Tanken på førerløse biler og busser, butikker uten ansatte eller fysiske kasser kan for mange virke skremmende, men ikke for kineserne.

Generelt blir jeg nysgjerrig, men også samtidig skremt over utviklingen vi står ovenfor. Arne brukte store deler av timen til å vise frem hva vi kan forvente oss i fremtiden, og for mange vil det virke helt fjernt at butikker ikke skal ha noen ansatte, kjøretøy blir selvkjørende og lignende. Jeg snakker nok for mange når jeg sier at det virker helt fremmed og unaturlig at kjøretøy ikke skal ha en sjåfør lenger. Samtidig vil jeg tro at mange vil føle seg mindre sikker om bussene skal være uten en sjåfør. Og ikke nok med at det vil bli selvkjørende biler, så er det et tema at domstolene skal skje digitalt, altså ingen fysisk dommer, men at det vil være kunstig intelligens som vil avgjøre en dom.  Det samme gjelder også når det kommer til sykehus. Skal vi la roboter eller kunstig intelligens velge om en person skal leve? eller ta avgjørelser for leger? Dilemmaet her vil nok være at de ikke er følelsesmessig involvert slik som vi er, de baserer ikke beslutningene sine på følelser.

Vi fikk et innblikk i hvordan  Kina utvikler seg og hvor langt de har kommet i forhold til resten av verden. Alt fra selvkjørende biler, kameraer som registrerer deg på gata og scannere i butikker som analyserer hva du skal handle som gjør at du slipper å betale med kort. Kineserne ligger så langt foran oss når det gjelder den teknologiske utviklingen og smarte løsninger, og jeg kan ikke helt forstå hvorfor ikke et rikt land som Norge ikke har kommet lengere enn hva vi har gjort.

Selv om vi fikk et innblikk i hva vi kan forvente oss som blir digitalisert, så må jeg si at jeg ble oppriktig engasjert i den digital utviklingen. Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor ikke vi i Norge følger den utviklingen som Kina gjør. For penger og ressurser skal det ikke stå på. Digitalisering handler hovedsakelig om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Og hvorfor er ikke digitalisering eller digital markedsføring noe som er obligatorisk for alle å lære noe om? Hvis den yngre generasjonen hadde fått lært om det som vi lærer i dag, så vil det være en større sannsynlighet for at noe vil bli gjort i fremtiden. For slik utviklingen er nå, så vil vi risikere å kunne betale opp mot 65% skatt i nær fremtid. Min oppfatning eller hva jeg tror er at på grunn av at det er en del eldre mennesker som sitter i regjeringen, så virker det som at de ikke skjønner konsekvensene dersom vi ikke klarer å effektivisere måten vi jobber på i dagens samfunn. Jeg tenker også at det å hindre elever i dagens skole i å bruke telefonen sin har ingen positivt virkning. Personlig synes jeg at det blir en mer gammeldags måte å håndtere mobilbruken på. Hvorfor ikke lære elevene hvordan en smarttelefon kan brukes på en smart måte? Lære de hvilke plattformer som finnes der ute? Generelt synes jeg det er utrolig viktig at et samfunn klarer å henge med på den teknologiske utviklingen. For å kunne bli gode og et ledende land innen digitalisering, er vi nødt til å lære de yngre generasjonene om dette tidlig. Slik at dette blir noe som er obligatorisk å lære seg og ha mer kunnskap om. Samtidig tror jeg det er viktig å kunne holde seg konstant oppdatert på trender, nyheter og digitale plattformer vi står ovenfor.

http://www.krokan.com/arne/